Jeg klager aldri på varmen. Faktisk så tror jeg dette kan inntreffe en sjelden gang hvert fjerde skuddår. Men i dag.. i dag klager jeg. JEG RENNER BORT!

På jobb var det stiv kuling og nordpolen. Det snødde nesten fra airconditionanlegget. Jeg klaget, men måtte nøye meg med å låne en cardigan. Hendene mine var en eneste stor likfinger. Jeg var nesten helt blå.

Nå sitter jeg her, nesten uten en tøybit, og har hetetokter.

Blir jeg aldri fornøyd? Nei. Det tror jeg ikke.

Jeg sov i nøyaktig tre timer og syv minutter i natt. Når det er så hett, nekter kroppen min å falle til ro.

Da jeg omsider sovnet, hadde jeg selvsagt mareritt. Jeg kunne egentlig bare spart meg for å sovne. I hvert fall når drømmen inneholdt en stolt mamma som trodde hun hadde gjort et kupp, da hun overrakte meg en sort brudekjole.
To dager før bryllupet!

I tillegg ble jeg gravid, og fødte hybelkaniner i kirken.


Når det er sagt, kan jeg jo røpe at jeg tror jeg har funnet drømmebrudekjolen. Som dessuten er hvit. OG befinner seg i Madrid. HURRA!

Jeg har ryddet i kjolehjørnet av skapet mitt!


Greit. Jeg innrømmer at det ikke ser helt prikkfritt, eller ryddig ut. Men det er ikke så lett å skvise alle mine dyrebare skatter inn på en plass som jeg mener er altfor liten. Jeg savner forresten halvparten allerede.
Lars-Kristian! Jeg KREVER at vi bruker enda ett rom for å lage mer skap.