Kjolen. Brudekjolen.

På grunn av den klarte jeg ikke å stå opp klokken seks i dag. Den dukket stadig opp i drømmene mine, og nå vet jeg at jeg bare må ha den.

Tusen takk Frøken Brudekjole! Det var den morgentreningen. Jeg får heller prøve å legge inn en økt etter jobb i dag.

Jeg har fløyet hver sommer, og annenhver vinter siden jeg så dagens lys. Likevel er jeg livredd for å fly. Bare jeg ser noe som kan minne om et fly, begynner jeg å tute. Når mitt reisefølge slår seg løs på taxfreen, sitter jeg som et nervøst vrak på nærmeste toalett, gråter, tygger tyggegummi og biter negler.

Da jeg og Lars-Kristian skulle til Thailand fikk jeg tabletter mot flyskrekken. Med valium. Ta to-tre to timer før avgang, stod det på etiketten.
Jeg tok åtte.
Det hjalp ikke det spor før jeg blandet de med en halv flaske vin. Da sov jeg i nøyaktig åtte minutter. Jeg er like sikker på at jeg skal dø hver gang, og alle flyulykkene som florerer om dagen, kurerer ikke akkurat skrekken.

Derfor, er det noen som melder seg frivillig til å reise til Madrid for å hente DEN?

Nå må jeg råkjøre til jobb, jeg er sent ute. Det går ikke en dag uten at jeg er fashionably late. Dårlig egenskap. Jeg må skjerpe meg.

Antrekk kommer i morgen eller senere i dag!

Ps. jeg har bestilt kjole med god hjelp fra dere. Jeg kan jo røpe at det ble to.