... det meste regner bort.

Slik føler jeg det hver sommer. Hver sommer for så lenge jeg kan huske, har jeg tenkt på denne sangen når august nærmer seg. Ledin har helt rett.

Jeg er så dum. Jeg har alltid forventninger til sommeren. Men innerst inne vet  jeg så altfor godt, at det ikke er noe poeng. Sommeren regner alltid bort. Det slår aldri feil.

Ja. Jeg er klar over at vi hadde to fine uker i juni. Det holder ikke. Det er ikke nok sommer for meg.

Sommer er å danse barbeint i gresset fra juni, og gjennom hele august. Sommer er å ligge på stranden med vennegjengen, helt fra morgenkvisten til sola går ned. Sommer er å grille i parken, og spise jordbær rett fra kurven etterpå. Sommer er å kjøre så fort med båt, at alt håret klistrer seg fast i solkremen du har i ansiktet. Sommer er å bli solbrent. Sommer er å ligge i gresset med kjæresten, og telle stjerner på himmelen.

Selvsagt må vi regne med litt nedbør. Men sommer er ikke å sitte inne hver dag, og stirre ut av vinduet, mens du lurer på hvor det ble av sola.

Eller? Snart er det kanskje dette som er sommer for meg. Det er helt forferdelig å tenke på.

På grunn av dårlige sommerNorge, har jeg bestemt meg for å bli med på en konkurranse.

Jeg takler ikke konkurranser.

Men når jeg kan vinne en tur til Thailand, skal jeg søren i meg prøve.

 JA! Jeg vet at flyturen er gresselig lang. Men jeg overlevde i november. Dessuten har jeg ikke noe i mot å oppleve litt av dette igjen

Vakker solnedgang:


Krystallklart vann:


Konkurransen er forresten HER, og alle klarer vel å svare på tre spørsmål?