Lisa: Dette har jeg svart på i de to siste innleggene mine. Rammene og innmaten er fra Ikea :)

- C

Karro: Jeg har prøvd hjemmebleking jeg fant på qxl ;) Hehe. Men det er en stund siden, og jeg er ikke så fornøyd, så jeg skal til tannlegen og bleke dem før bryllupet :)

: Jeg er 170 høy, og trener 5 ganger i uken :) Jeg er veldig glad i å trene, og trener mest for å ha en stram kropp, for å leve lenge, og for å kunne kose meg med god mat og drikke. Da jeg var liten var jeg veldig tynn.

Linda: Frisøren min bruker hette :) Jeg tar veldig få striper på toppen, og mer nedover. Takler ikke det helt lyyse inntil ansiktet mitt ;)

Caroline: Nei, der var jeg ikke.

Kaja: Tror den kostet 699,-? Kjøpte den på Zara i London.

: Kaffekoppen er fra en fantastisk kaffé på House Of Oslo. Kaffen var forresten veldig god :)

Kristin: Jeg bruker cs3. Det eneste jeg kan bruke det til er disse listene ;)

Terese: Først må jeg gratulerer med snart samboerskap! Det finnes ikke noe bedre, og jeg synes faktisk forholdet til meg og Lars-Kristin ble bedre da vi flyttet sammen (selv om jeg aldri trodde det kunne bli bedre), men vi kom enda nærmere hverandre.

Lars-Kristian er ikke min første kjæreste. Jeg har alltid vært en kjærestejente, og hadde et forhold som varte i 10 måneder allerede i 8.klasse. Etter det var det mye frem og tilbake, før jeg gikk inn i mitt første seriøse forhold da jeg var 15 .Vi var sammen i 3 år. I 3.klasse på vgs var jeg både singel og i et forhold, men denne gangen var det ikke noe seriøst. Jeg var singel da jeg flyttet til Oslo, men traff Lars-Kristian etter å ha bodd her i litt over 7 mnd.

Som du skjønner har jeg ikke vært mye singel, men jeg føler virkelig jeg har "levd livet" likevel. Mye festing og fjas den første tiden her i Oslo. Det er i hvert fall ikke noe jeg skulle ønske jeg hadde gjort før jeg traff Lars-Krisitan. Heller ikke noe jeg føler at jeg ikke kan gjøre nå som jeg har han. Det jeg tenker på, er at jeg skal leve med Lars-Kristian resten av livet (forhåpentligvis). Jeg prøver å se for meg fremtiden. Og jeg synes det er så deilig! Jeg får ikke angst, eller kalde føtter av det. Jeg bare gleder meg til hver dag sammen med han.

Så mitt svar er vel egentlig at, nei - det finnes ingen fasit hva som er riktig å gjøre, men når du er i ferd med å gjøre det som er riktig, kommer du til å kjenne det. Bare lytt til deg selv, så vet du hva som er riktig.

Lykke til :)

- C