Jeg fikk en mail for noen dager siden. Det var en forespørsel fra en som lurte på om jeg ikke kunne skrive noen ord om Marthé. Jeg hadde aldri vært inne på bloggen til Marthé før, jeg er ikke så veldig flink til å lese andre blogger, dessuten finnes det så mange i dag, at det begynner å bli vanskelig å finne frem i havet av alle sammen. Jeg klikket meg uansett inn på Mirakela.blogg.no, og startet å lese.

Når jeg kommer så tett innpå et annet menneskes tanker, er det så fort gjort for meg å ta til tårene. Jeg begynner å tenke at jeg må bli flinkere til å leve. Til å virkelig sette pris på livet mitt, oppleve ting mens jeg kan, og ikke minst, ta vare på de menneskene jeg er glad i. Fortelle dem hvor glad jeg er i dem, hvor mye de betyr for meg. Vi som er friske er så heldige. Vi har tid til å leve, og det må vi ikke glemme.

Bruk tiden din på å le, danse, leke og på å gripe muligheter. Selvfølgelig er det lov til å ha vonde perioder, det er lov til å synes synd på selv innimellom, ha en dårlig dag. Men det er viktig å komme seg på beina igjen, og å tenke over at du er heldig. Du er heldig som lever, og som har en ny dag å våkne opp til i morgen. En dag full av muligheter.