... det meste regner bort.

Slik føler jeg det hver sommer. Hver sommer for så lenge jeg kan huske, har jeg tenkt på denne sangen når august nærmer seg. Ledin har helt rett.

Jeg er så dum. Jeg har alltid forventninger til sommeren. Men innerst inne vet  jeg så altfor godt, at det ikke er noe poeng. Sommeren regner alltid bort. Det slår aldri feil.

Ja. Jeg er klar over at vi hadde to fine uker i juni. Det holder ikke. Det er ikke nok sommer for meg.

Sommer er å danse barbeint i gresset fra juni, og gjennom hele august. Sommer er å ligge på stranden med vennegjengen, helt fra morgenkvisten til sola går ned. Sommer er å grille i parken, og spise jordbær rett fra kurven etterpå. Sommer er å kjøre så fort med båt, at alt håret klistrer seg fast i solkremen du har i ansiktet. Sommer er å bli solbrent. Sommer er å ligge i gresset med kjæresten, og telle stjerner på himmelen.

Selvsagt må vi regne med litt nedbør. Men sommer er ikke å sitte inne hver dag, og stirre ut av vinduet, mens du lurer på hvor det ble av sola.

Eller? Snart er det kanskje dette som er sommer for meg. Det er helt forferdelig å tenke på.

På grunn av dårlige sommerNorge, har jeg bestemt meg for å bli med på en konkurranse.

Jeg takler ikke konkurranser.

Men når jeg kan vinne en tur til Thailand, skal jeg søren i meg prøve.

 JA! Jeg vet at flyturen er gresselig lang. Men jeg overlevde i november. Dessuten har jeg ikke noe i mot å oppleve litt av dette igjen

Vakker solnedgang:


Krystallklart vann:


Konkurransen er forresten HER, og alle klarer vel å svare på tre spørsmål?

Nei. Det er faktisk ikke jeg som har vært på kontroller-dine-utblåsninger-kurs.

Det er søte, lille Ronaldo.


Han er verdens herligste, og mest uskyldige hund. MEN, når vi går på tur må han selvsagt vise alle forbipasserende hunder, at det er HAN som er sjefen.

Det blir litt slitsomt i lengden. Derfor skal han lære å beherske seg.

I dag ble vi utstyrt med 3 kilo pølser, og to fine "klikkere".


Ellers har Lars-Kristian introdusert meg for The Sims3. Vi er fullstendig frelst.

Jeg satt faktisk oppe til nærmere klokken fire i natt. Alene.

Ja.

Det er flaut å innrømme det. Lurer på hvor lenge jeg blir sittende i natt?!?

Vi er i gang med å bygge det lekreste huset i byen, og jeg har blitt utstyrt med verdens råeste, rosa, bil.

I mitt neste liv skal jeg bli en Sim. Hoho! Det lover bra.

I'm freaking out!!!

Posete, blodsprengte, røde, irriterte øyne.

Jeg har et søvnproblem.

I timesvis ligger jeg som en halvdød fisk i senga. På kryss, på tvers, på magen, på ryggen, i stabilt sideleie, i alle, mulige, tenkelige posisjoner!

Jeg har drukket kamillete, sniffet inn lavendelolje, ikke spist etter klokken åtte, og ikke rørt koffein etter klokken seks (noe som selvsagt har vært uutholdelig)

Likevel SOVNER JEG ALDRI!

Hva er galt med meg?!?

Hjelp?

.. så vi var ute på en liten middag for tre.

Kvelden i bilder

Et glass vin er et must i solnedgangen. Jeg var godt i gang med mitt første (og nest siste) glass, da jeg til min store forskrekkelse, oppdaget at leppestiftmerker var printet inn i glasskanten. Jeg bruker da ikke leppestift?!?

Selvsagt fikk jeg nytt glass umiddelbart.


Tidligere på dagen:

Altfor lenge har jeg prøvd å overbevise meg selv, om at dette bare er innbilning.
Det er bare tull. Tull og tøys.
Men, nå gir jeg opp. Jeg har skjønt at det ikke er til å komme fra.

Jeg savner å se fotball (!!)

Jeg, som for knapt ett halvt år siden lærte meg at det faktisk er TRE dommere på banen. Ikke to.
Jeg, som enda ikke vet hva offside er, og som lar meg imponere av alle småfuglene på gressmatta til Åråsen under en kamp.

Lars-Kristian! Du må bli frisk! Jeg må på kamp. Jeg har fortsatt en masse å lære.

I mellomtiden jobber jeg hardt for at Tippeligaen skal benytte seg av rosa baller.

Tenk å sove helt til klokken tolv! På en hverdag hadde jeg fått panikk, men på en søndag er det meste lov.

LSK møter Rosenborg i dag, men Lars-Kristian er skadet. Igjen. Huff. Jeg hadde mer enn gjerne byttet ut fantastiske kjærestesøndager, med en frisk gutt på  fotballbanen.. eller?
Joda. Jeg hadde det.


Ellers  lurer jeg fælt på om noen på SATS lurte noe ned i vannet mitt i dag. Jeg løp 10.5 kilometer uten problemer. Jeg hadde nesten ikke en svettedråpe på kroppen. Er det slik det føles å gå på speed? Egentlig mistenker jeg Herr Espresso, siden jeg styrtet fire doble før jeg dro på trening.

Effektivt.

Ellers skal jeg og Charlotte bruke kvelden til å flagge. Jeg drister meg faktisk til å si at jeg synes dette burde bli en offisiell flaggdag - Tour De France er OVER!!!! Hva er bedre enn det?!?

HURRA!

No more men in tights!

(..selvom noen av rytterne tross alt er ganske lekre)

Jeg har skapet stappfullt av klær. Hvorfor har jeg ingenting å ha på meg?

Ja. Jeg vet. Kvinnfolk.


Jeg kan ikke huske sist jeg rotet det sånn til i skapet mitt.
--------------------------------------
I går hadde vi en skikkelig uglamorøs fredag. Vi spiste taco og så Taken.

IKKE mine valg. I DET HELE TATT!


På en eller annen merkelig måte, klarer Lars-Kristian å trumfe gjennom viljen sin hver eneste hjemmekveld vi har sammen. Hvorfor lar jeg meg lure hver gang? Hadde det vært opp til meg, skulle vi sett He's just not that into you, og spist en deilig kyllingsalat.

Neste gang Lars-Kristian.
Neste gang.

Da blir det klissete jentefilm, og sunn mat.

Kanskje i kveld? ? ?

Jeg er i gang med maten allerede.

Når I ALLE DAGER ble tennissokker inn igjen??

Hva med ALDRI?? Hvorfor er det ingen som forstår det?

Jeg har sett tennissokker i alle farger og kombinasjoner i dag. De dukker opp overalt! I dressko (!), i joggesko, i sandaler, i crocs.

Dette kan ikke fortsette.

Jeg fryser på ryggen. Det må da kunne gå ann å sette en stopper for denne sokken?

Lars-Kristian! Etter dette innlegget fjerner jeg hver eneste tennissokk fra skuffen din.

Og det bør du bare være takknemlig for.

Sånn. Der fikk jeg ut litt aggresjon.

Nå kan jeg opplyse at humøret var tilbake til normalen i går. Helt til jeg måtte ta toget.

Jeg er som kjent, ikke en stor fan av kollektiv trafikk. I tillegg er jeg ikke veldig begeistret for konduktører. Det står jeg-hater-jobben-min-skyt-meg, i panna på alle som balanserer i midtgangen, og stempler billetter til nye reisende. De lar bestandig jobbhatet gå ut over uskyldige pasasjerer. Som meg.

Jeg ante fred og ingen fare, da jeg satt som et levende lys med billetten til Ski, i hånden. Nei. Nå tuller jeg.

Jeg satt faktisk og støttet den ene foten min på setet rett over meg.

Det var visst en STOR, utenomjordisk feil. Da konduktøren kom, glemte han nesten å stemple billetten. Han klarte ikke å ta øynene vekk fra den ene foten min. Han nærmest hylte, at dette var dårlig skikk og bruk. I tillegg truet han med bøter, dersom jeg ikke flyttet foten min ASAP. Herregud. Jeg sverger for at han hadde spytt i munnvikene.

Unnskyld, herr konduktør, for at jeg hvilte min flate Steve Madden sandal, på ditt dyrebare NSBtogsete.
Dust.
Jeg hadde kanskje forstått han, dersom det var en rappkjefta fjortis med sølete All Star sko. Men altså?!?

Han holdt faktisk på å ødelegge dagen min, men siden vi hadde fått inn så mye fint på jobb, glemte jeg det ganske fort.


Ellers, er jeg er litt vågal i dag, og poster frokosten min


Jeg er faktisk helt seriøs, når jeg sier at jeg spiser 1 kilo brunost i uka. Minst. Med ti doble espresso ved siden av.

Nå skal jeg på trening.

I går hadde jeg en umenneskelig dårlig dag. Derfor holdt jeg meg unna bloggen. Jeg fant ut at det var best å spare dere for mine verste utblåsninger. Jeg er ikke noe hyggelig når jeg har en dårlig dag. Jeg er faktisk ganske slem.

MEN! Så dro vi på kino med Espen og Linn. Etter det steg humøret. I hvert fall litt.
Eller.
Egentlig gikk det over til angst. Vi så nemlig The Hangover.


Den var hysterisk! Men jeg er litt redd den satt griller i hodet på Lars-Kristian i forhold til hans utdrikningslag.

Vel.

Den tid den sorg.

Nå må jeg løpe til jobb. Jeg lover å lage et bedre innlegg senere, for i dag er humøret på topp igjen :D

Mye på grunn av at jeg nettopp bestilte disse

Mens Lars-Kristian skriker ut testosteron på kamp med gutta, sitter jeg hjemme etter en lang dag på jobb.
Jeg er supersliten. Jeg orker ikke løfte en finger.

Ansiktsmaske, Pepsi Max, nylakkerte fingernegler og slitne arbeidsføtter i vann, er selvsagt obligatorisk i skrivende stund.

Og bryllupsplanlegging.

BRYLLUPSPLANLEGGING.

Den store dagen er snart ferdig planlagt til minste detalj. Det er da greit å ha god tid! Jeg har til og med lært meg å lage inspirasjonsbrett.

Her er mitt enn så lenge. Jeg kan da ikke avsløre alt heller! (NB! Dette er ikke drømmekjolen)

Kanskje en smule.

Nei. Et helt brød.

Jeg har altså blitt en sånn en. En sånn en jeg lovet meg selv å aldri bli. En hypokonder.

Da jeg var tre år, og laget diverse sandting på stranda, kom mamma alltid løpende med våtservietter for å tørke av skitne, bakteriefylte fingre.
Jeg synes sikkert hun var innmari teit. Hva i alle dager drev hun med? Jeg ville jo bare lage sandkaker i fred. Og helst spise dem etterpå.

Hjelpes. Nå forstår jeg henne altfor godt.

Bakterier er skummelt. Jeg er faktisk livredd for å ferdes i Oslo om dagen. Svineinfluensaen lurer rundt hvert hjørne. Jeg er sikker på at den er ute etter meg.

Derfor har jeg hamstret antibac. Og med lommer og veske proppfull av bakteriedrepende, desinfiserende våtsservietter føler jeg meg faktisk litt tryggere. Jeg ser helt sikkert gal ut, når jeg drar opp en ny serviett hvert femte minutt. MEN! Heller det enn sykdom!

Klokken halv syv i dag tidlig, hadde jeg ingen planer om å se inn i kameralinsa

..men hjemme best!

Nå er jeg tilbake til den harde virkeligheten.

Eller. Hard er faktisk å overdrive. Det er herlig å ha ferie, men herregud så deilig det er å komme tilbake til det normale.

Tilbake til jobb, hundeturer, gode venner, kafésladder, shopping, trening, normalt kosthold og egen seng.

Det er til og med helt greit å komme hjem til frokostsmøring og rydde-opp-etter-kjæresten.
Vi får se hvor lenge det varer.

Senere i dag må jeg hive meg i solariumen. Etter en Norgesferie, er ikke akkurat brunfargen noe å skryte av. Og neste uke blir det frisørtime. Det trengs. HURRA!

Nå venter jobb i åtte timer.

Jeg elsker Paris.

Louboutin, Chanel, Yves Saint Laurent.

Eiffeltårnet, romantikk, menn med alpelue, kunstnerbart, og lang loff under armen.

Aaahhh. Finnes det noe bedre?

Når været tvinger meg til å gå i hi, kryper jeg inn i myke pledd, synker dypt ned i sofaen, og drømmer meg bort.

Lars-Kristian har lovt meg en tur snart. Jeg vil til Paris.

I går fant jeg frem barnet i meg. Jeg surfet i timesvis etter Parisinspirerte plagg.

I dag føler jeg meg syk. Kanskje jeg bare skal skylde på været.


Heldigvis har jeg en kjæreste med verdens deiligste, og varmeste armkrok. Pluss en stor kopp kakao, pledd og flatskjerm.



Psssst.: Vær tålmodig med meg, og hold ut til uken er omme. Da er ferien over, og jeg lover å bli verdens beste blogger....jeg skal i det minste prøve :D

Men langt fra den siste.

I går kjørte vi 70 mil (!). DET er langt. Nå er vi i Skjeberg.

Når biltur står på agendaen, blir det uvanlig mye rumpesitting. Derfor var det skrekkelig deilig å løpe etterlengtede 11 kilometer i dag. Det var tross alt like før rumpa mi var flat som en pannekake. Jeg måtte nesten ha baksetet for meg selv over fjellet.

Neida. Jeg bare tuller. Men det var ikke langt unna.

Lefse og potetgull er visst obligatorisk på biltur

Senere får vi storfint besøk av to sunnmøringer. Foreldrene til Lars-Kristian tar turen hit til hytta.

I går var det familieselskap. Berg møter Eriksen.
Det var utrolig koselig.
Jeg har møtt hele slekta fra før av, men for mamma og pappa var dette første gang.

Alt var vellykket, og vi hadde en herlig kveld.


I dag har vi kjørt til Loen, og sover på Alexandra hotell. Utrolig flott plass, med deilig utsikt.

Hjelpes. Jeg har sett utrolig mye på to dager.

Forrige gang jeg så noe som helst av vår norske natur, var jeg 15 år gammel. Vi syklet Rallarvegen.

Den gangen var jeg mest opptatt av å klage på læreren vår, som hadde dratt oss med på galskapen.  Jeg synes hun var både slem og ondskapsfull. Jeg hatet sykkelen, og forbannet den altfor tunge sekken jeg måtte sykle rundt med.

Det var først da jeg fikk overtalt en av guttene i klassen til å ta sekken min, at jeg registrerte omgivelsene: høye fjell og dype daler. Jeg hatet det. Jeg syntes norsk natur var kvalmt, og ville heller hjem til Beverly Hills og den kjekke nabogutten.

I dag ser jeg ting litt annerledes. Jeg er veldig stolt av å bo i Norge. Det er fantastisk her.

Siden i går har vi sett Geirangerfjorden, vi har kjørt Trollstigen, tatt en haug med ferger og ikke minst - overnattet på det skumleste hotellet noensinne.


Hotell Union Øye.

Vi hadde selvsagt booket det Blå Rommet, som stadig får besøk av gjenferdet Linda. Jeg tenkte at det bare skulle bli gøy, men da resepsjonisten rakte meg en bolle med hvitløk, var det like før jeg svimte av. Jeg nekter å dø av skrekk. Dessuten er jeg for ung til å dø.

Resultatet ble foreldre på spøkelsesrommet, og kjærestepar på Det Rosa rommet. Stakar mamma, hun har visst ikke fått ett minutt med søvn i natt. Det har ikke jeg heller. Jeg både så og hørte spøkelser hele tiden, og boret neglene fast i armen til Lars-Kristian gjennom hele natta. Han sov selvsagt som en stein.

Nå har vi endelig kommet frem til Ålesund, og jeg ser frem til en natt i trygge senger.

...Lillehammer!


Frokost halv åtte, så nå er det natta :D

ENDELIG skal vi reise bort.

7 hele dager for oss selv. Det skal bli så uendelig godt.

Dere skal selvsagt holdes oppdatert - første stans er Lillehammer.

Ønsk oss god tur!

Ps. jeg har pakket ganske fornuftig, med tanke på at jeg og Lars-Kristian faktisk DELER EN koffert!!

JEG ER STOLT AV MEG SELV!

Ja, takk!

Da Hushovd var raskest over streken, latet jeg som jeg hadde fått med meg hvert sekund av den viktige sprinten.
I tillegg slang jeg ivrig med leppa, da kommentatorene kalte han Oksen Tor. 

Etter tre timer med Kaggestad og Lauritsen gaulende på skjermen, var jeg sikker på at jeg hadde alle odds på min side.

Jeg hadde spilt kortene riktig. Jeg hadde engasjert meg.

Men før jeg rakk å foreslå fisk til middag, var Lars-Kristian på Kiwi for å handle taco.

Jeg spyr av taco.

GREIT!

Nå skal vi snart på ferie, og da blir det verken taco, pizza, skytespill, Fifa eller Tour De France!
Det blir snarere fjell, natur, biltur og deilig restaurantmat.

Neida. Jeg har overhodet ingen planer om å gni det inn.

HOHO :D
------------------------------------------------------------------------------
I dag skal jeg på sommerfest med jentene på jobben. Hurra for sommerfester!

Jeg har lakkert tåneglene i en herlig sommerfarge


Fingerneglene, fikk en aldri så liten fresh manikyr i går

.. for the first time?

Har jeg nevnt at vi skal på biltur denne sommeren?

Siden mine foreldre lider av reise-til-utlandet-hver-sommer-og-dra-med-seg-barna-syndrom (noe jeg er evig takknemlig for), har jeg har sett skremmende lite av hva Norge har å by på .

Jeg kjenner at jeg gleder meg.

Lars-Kristian kan jo ikke skryte av verdens lengste ferie, så dette er det eneste vi rekker. Vårt rosa, private luftfartøy har ikke mulighet til å fly oss til varmere strøk i slutten av denne uken. Piloter må jo også ha ferie.

Neida.

Nå lyver jeg.

Faktisk var det ingen flyruter som passet med klokkeslett i forhold til hans ferie. Jeg er egentlig litt glad for det jeg altså. Som dere bør ha fått med dere, er ikke flyet min beste venn.

Skumle, farlige flyet.

Men, som uerfaren bilistturist,  har jeg et stort PROBLEM!

Hva i ALLE DAGER pakker man med seg på biltur?!?!?!? (vi drar på søndag)

4-0 til Stabæk. Jeg føler på meg at humøret ikke er helt på topp når kjæresten kommer hjem.

Men! Det vil vi ikke ha noe av! Derfor har jeg kjøpt inn mat, Urge og snacks.

Så har jeg tent massemassemasse lys. Da MÅ jo humøret stige!

YES! Jeg har nettopp fått nytt kamera:

Rabobank, Saxobank, Norgesbank???

Lars-Kristian prøver virkelig å drepe meg. Jeg hater sykkelsport. Og nå har han benket seg foran Tv-skjermen for å bli der i tre-fire timer.

Lyden kunne ikke vært høyere. Jeg sverger for at trommehinnene mine sprekker snart.

I tillegg fyller en blanding av stemmene til Dag Otto og Kaggestad hele leiligheten. Og dette skal pågå i tre uker til????
Skyt meg.
På toppen av det hele er jeg PMS. Ingen god kombinasjon.

Nå skal jeg på butikken og kjøpe inn frukt for ett helt år.

Så skal jeg lage smoothies i en bråkete miksmaster, helt til Tour de France er slutt.

P.S: det er tydeligvis ikke nok å se sykkel på skjermen, for Lars-Kristian diver også og pusler med Tourmanager på nettet (!!!)

Ah. Jeg holdt på å glemme at det er Cupkamp i dag. Da blir det vel ikke mer enn et par timer med sykling.
Men uansett.
Det er mer enn nok.

...har endelig ankommet leiligheten :D

Jeg snakker selvsagt om kjolene mine.

Siden kameraet mitt ikke kommer før i morgen (!) (og i morgen KOMMER det virkelig), får jeg desSverre ikke tatt ordentlige bilder av dem.

Valget falt uansett på disse to vakringene




De var helt sykt store i størrelsen begge to. Men jeg skal uansett beholde en av dem. Hvilken synes dere?
Tror den grå blir lettest for symannen. Den andre går kanskje ikke ann å ordne på :O

Så kan jeg jo avsløre at jeg har vært ut-av-en-annen-verden sløv i dag. Jeg har stort sett ikke gjort noe annet enn å lage smoothies, og danset til Michael Jackson.

Nå er det Jacksondokumentar. HURRA!

Jeg klarer ikke å sitte. Jeg lyver ikke når jeg sier at jeg står og skriver dette innlegget.
Hver eneste lille muskel i kroppen min verker. Jeg føler meg som en gammel dame på nittifire, med hoftebrudd og fem prolapser i ryggen.

I tillegg har jeg sovet med det ene øyet oppe. Jeg kjente nemlig stølheten snike seg inn på musklene mine i tretiden i natt.

AU.

Hvis ikke jeg har den strammeste stussen i Oslo nå, skjønner jeg ingenting.

Jeg var på SATS i nesten to timer i går. Herregud. Det blir lenge til neste gang jeg er så slem mot kroppen min.

Lurer på om jeg klarer å løpe i dag. . .

NYTT kamera blir mitt i løpet av dagen! YES! Da blir det sikkert en hel haug med bilder.

Jeg har fått en del spørsmål om hvor jeg henter motivasjonen min fra. Nå skal det sies at jeg ikke trenger motivasjon. Helt sant. Jeg har alltid lyst til å trene.

Dersom jeg ikke har lyst, vet jeg at kroppen trenger hvile.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke alltid har vært sånn. Jeg trengte også motivasjon i starten, helt til jeg fant en treningsform som passet meg. Helt perfekt.

Her er mine tips, som SKAL OG BØR få deg opp av sofaen!

• Ikke tenk at trening er slitsomt.
  

• Tenk at dette er noe du gjør fordi kroppen din trenger å bevege seg.
  

• Tenk på hva treningen gjør for kroppen din, og hvor glad du er når du er ferdig.
  

• Tenk på all gratis overskudd du sitter igjen med, etter endt økt. 

• Finn en treningsform som passer deg. Prøv ut litt forskjellig, så vil du etter hvert merke hva du trives best med.
  

• Ha et reelt forbilde, som inspirerer deg til å nå dine mål. 

• Tren på morgen, så blir du ferdig med det. Da slipper du å ha det hengende over hodet resten av dagen. I tillegg gir det deg kvelden fri, så du kan være sosial.
  

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra tidenes (!!!) styrkeøkt. Jeg skjelver allerede i beina.

Lurer fælt på hvordan morgendagen vil bli :O

Nå er det siste gang jeg betaler ned Mastercardet ditt, sa Lars-Kristian, før han klippet det i to.
Og nå mente han det.

Det er egentlig veldig greit. Noen måtte jo sette ned foten.

Jeg kjenner at jeg faktisk er litt lettet. Heeelt sant . . .

.. og jeg har hele leiligheten for meg selv. Nå sitter jeg her med verdens største kaffekopp og hører på regnet (og en drittunge som synes det er utrolig morsomt å si hei til sitt eget ekko)

Søndager er helt fantastiske. I hvert fall når været er sånn som nå. Regn på søndag er absolutt lov. Jeg føler at hele verden står stille, og jeg slipper å få dårlig samvittighet for at jeg bruker halve dagen til å se på Gossip Girl.
----------------------------------------------
I går hadde vi kjærestekveld. Det trenger vi en gang i blant, i hvert fall når den siste uken har vært så hektisk.

Vi slang litt mat på grillen, og satt på verandaen og bare pratet i timesvis. Det var så hyggelig at jeg etter hvert bestemte meg for å tilgi Lars-Kristian.

Tidligere på dagen
Kl. 08.00: jeg spør Lars-Kristian om han kan gjøre meg en tjeneste, og gå på posten for meg.
Kl. 09.30: jeg sender en sms med kollinummer på pakken, som han skal vise til en av de ansatte på posten
Kl. 11.00: jeg sender en sms for å minne han på at han skal innom posten
Kl. 13.00: jeg ringer for å minne han på at han MÅ huske å gå innom posten
Kl. 15.00: jeg ringer igjen. IKKE GLEM Å HENTE PAKKEN MIN PÅ POSTEN!!

Selvfølgelig glemte han det.

Senest for en time siden skulle han ringe meg opp igjen om fem minutter. Han har fortsatt ikke ringt.

Men! Jeg har kanskje ikke rett til å bli sint og skuffet hver gang. Det er tross alt innebygd et glemselsgen i menns DNA. Så i utganspunktet er det kanskje ikke dems feil.

Pakken han skulle hente var forresten kjolene fra Nelly. HURRA! Men jeg får heller hente dem SELV i morgen tidlig (..og da får dere vite hvilke jeg valgte)

Så snart jeg har gått til anskaffelse av nytt kamera, skal jeg ta masse bilder. Det lover jeg.

I mellomtiden kan dere få noen bilder fra tidligere i uken.




Ps. HEIA LSK!!.. og kryss fingrene for at flyet til spillerne holder seg i luften :O

Kameraet mitt har tatt kvelden! Det er dødt. Ødelagt.

Jeg som knipset en hel haug med bilder i går, fordi jeg har vært en skikkelig dårlig papparazzi denne uken. Jeg er så lei meg!

Dette var det eneste bildet jeg klarte å redde


Kjære, gavmilde makter! Et nytt kamera er sårt ønsket. Og høyst nødvendig. ASAP.

Ellers kan jeg avsløre at jeg brukte min nyeste utgave av den lille, sorte i går....


SÅ! Over til noe annet.
Jeg er ikke redd for å innrømme at jeg er helt grønn når det kommer til fotball.

Ikke lenge etter jeg hadde funnet ut at Lars-Kristian spilte fotball på heltid, bestemte jeg meg for å gi sporten en sjanse. Vi var på date en søndagskveld, og for å imponere, spurte jeg om det ikke var en kamp eller to på TV.

Før jeg rakk å blunke, var han på vei til Fetsund for å se cupkamp.

Jeg så for meg en storslått stadion med tusenvis av tilskuere som heiet og spiste pølse i vaffel.
Vel.
Det var riktinok en stadion med tilskuere, men det var nærmere femti enn tusen, og ingen spiste pølse i vaffel.
Lars-Kristian var forferdelig ivrig. Jeg nikket og smilte, mens jeg inni meg forbannet de høye helene jeg hadde valgt til kveldens antrekk. Jeg vaklet bortover banen, og så helt sikkert nærmere forstyrra ut.
Heler + gjørmegress = en lite elegant Caroline.

Da kampen hadde nådd andre omgang, og jeg enda ikke hadde sagt et ord om fotball, tenkte jeg det var på tide å vise tegn til interesse. Da dommeren blåste i fløyta, og ga den ene spilleren et gult kort, spurte jeg

- Ja, for det er nå han får ekstraspark, sant?

Det så ut som Lars-Kristian hadde sett et spøkelse. I tillegg var han sprutrød, og holdt seg på magen fordi han hadde sånn latterkrampe.

Hva i alle dager er det jeg driver med?? Ekstraspark? Herregud! Jeg hadde mest lyst til å bruke de høye helene til å hakke et hull i gressbanen, og synke dypt ned. Det hjalp ikke at jeg prøvde å pynte på det, med å forsikre om at jeg mente frispark.

Uansett, så ble det jo en andre date dagen etter. Så jeg satser på at han synes det var en smule søtt. I tillegg har jeg fått mange kurs i fotballens regler i ettertid.
Så det er håp for meg også.


Nå skal jeg på jobb :)

Salgsbloggen finner du her.

Regler

Send bud med navn og adresse til carolineberg2@hotmail.com. Husk å skrive hva du ønsker å kjøpe. Ikke by dersom du ikke har penger, alle bud vil være bindende.

Kjøper betaler frakt.

Jeg sender varene med en gang jeg har fått penger inn på konto, ikke drøy mer enn tre dager med å betale. Betalingsdetaljer kommer dersom du vinner budrunden.

Lykke til :D

Jeg får utrolig mange mail hver dag, og det setter jeg stor pris på. Jeg prøver å svare alle, så langt det lar seg gjøre. Dersom noen føler seg oversett, beklager jeg dette på det sterkeste.

Før du sender meg en mail med eventuelle spørsmål, er det lurt å ta en titt under "ofte stilte spørsmål". Der har jeg linket til tidligere innlegg, hvor jeg har besvart en hel del av det mange lurer på. Som for eksempel trening & kosthold, hår, sminke, bryllup, hunder, høyde - ja, det meste :D

Kontakt med på epost: carolineberg2@hotmail.com

Kommersielle henvendelser: carolineberg2@hotmail.com

Kjolen. Brudekjolen.

På grunn av den klarte jeg ikke å stå opp klokken seks i dag. Den dukket stadig opp i drømmene mine, og nå vet jeg at jeg bare må ha den.

Tusen takk Frøken Brudekjole! Det var den morgentreningen. Jeg får heller prøve å legge inn en økt etter jobb i dag.

Jeg har fløyet hver sommer, og annenhver vinter siden jeg så dagens lys. Likevel er jeg livredd for å fly. Bare jeg ser noe som kan minne om et fly, begynner jeg å tute. Når mitt reisefølge slår seg løs på taxfreen, sitter jeg som et nervøst vrak på nærmeste toalett, gråter, tygger tyggegummi og biter negler.

Da jeg og Lars-Kristian skulle til Thailand fikk jeg tabletter mot flyskrekken. Med valium. Ta to-tre to timer før avgang, stod det på etiketten.
Jeg tok åtte.
Det hjalp ikke det spor før jeg blandet de med en halv flaske vin. Da sov jeg i nøyaktig åtte minutter. Jeg er like sikker på at jeg skal dø hver gang, og alle flyulykkene som florerer om dagen, kurerer ikke akkurat skrekken.

Derfor, er det noen som melder seg frivillig til å reise til Madrid for å hente DEN?

Nå må jeg råkjøre til jobb, jeg er sent ute. Det går ikke en dag uten at jeg er fashionably late. Dårlig egenskap. Jeg må skjerpe meg.

Antrekk kommer i morgen eller senere i dag!

Ps. jeg har bestilt kjole med god hjelp fra dere. Jeg kan jo røpe at det ble to.

...og jeg ser kampen fra en tropehet leilighet midt i sentrum. Skandale.

Det ble altså ikke Åråsen på meg i dag heller.

De som pleier å få store summer penger for å være med meg på kamp, har nemlig ferie. Jeg nekter og dra alene på kamp. Det er nesten flaut.

Og jeg som faktisk hadde store  planer om å bruke LSK trusa (og bare den) som  moralsk støtte i dag!
Det får bli en annen gang.

Siden dette har vært en deilig fridag, har jeg tatt skrittet videre og ryddet i toppene mine

Accessoriesskuffen min har også fått gjennomgå